den nåværende flyktningkrisen er den største siden Andre Verdenskrig, med 1865 mennesker som har dødd de siste seks månedene mens de krysset Middelhavet. På grunn av omfanget av denne krisen, folk i upåvirket regioner har kommet for å knytte begrepet ‘flyktning’ med nødlidende innvandrere flykter sine hjem og tar svært farlige reiser for å krysse Inn I Europa.
Flyktninger blir ofte presentert i media og av en rekke politiske partier som sårbare, fattige, nytte-avhengige og en potensiell sosial og økonomisk trussel mot mottakersamfunnet. De blir utsatt for medierapportering som bruker fraser som «ny migrantflom på vei»,» ulovlige innvandrere «og»flyktningbølge». Dette kan påvirke hvordan lokalsamfunn mottar flyktninger og hindre deres sosiale inkludering i mottakerlandet.
en flyktning er en person som har blitt tvunget til å flykte fra sitt hjemland og er ute av stand til eller uvillig til å returnere på grunn av frykt for forfølgelse. Mange flyktninger opplever traumatiske opplevelser både i hjemlandet og på reisen for å nå sitt nye bostedsland. Flyktningenes grunnleggende rettigheter er beskrevet I Flyktningkonvensjonen Av 1951. Likevel, når flyktninger kommer til vertslandet, kan de oppleve barrierer for integrering som usikker juridisk status, dårlige boforhold, mangel på tilgang til utdanning og jobbmuligheter og fordommer.
i samsvar med folkeretten, de fleste medlemsland I Europarådet gi flyktninger rett til å arbeide. Mange flyktninger kommer Til Europa med et stort mangfold av ferdigheter, erfaring og spesialiseringer som kan gi konkrete bidrag TIL eus arbeidsstyrke. De er leger, tannleger, ingeniører, lærere, advokater eller IT-og finansspesialister som håper å gjenoppbygge karrierer de hadde i hjemlandet før de fant seg tvunget til å forlate på grunn av forfølgelse, sivil uro eller krig.
Min første erfaring med å jobbe med flyktninger var Ved Refugee Council I London, som tilbyr praktisk støtte og råd til flyktninger og asylsøkere i STORBRITANNIA. Mens jeg jobbet som videregående lærer og leder, frivillig jeg På Flyktningrådet for å levere treningsøkter til flyktninger på Det Britiske utdanningssystemet. De fleste av deltakerne som deltok på øktene hadde vært lærere i hjemlandet. De var en mangfoldig gruppe mennesker som hadde undervist i en rekke innstillinger og ønsket informasjon om hvordan man går Inn I Det Britiske utdanningssystemet og hva man kan forvente når de fant seg selv å jobbe på En Britisk skole.
i disse treningsøktene begynte jeg å reflektere over hvor verdifull representasjonen av innvandrerlærere er i videregående skoler i STORBRITANNIA. Et økt mangfold av skolepersonell kan gi nye perspektiver, legge til rette for inkludering av studenter med innvandrerbakgrunn og bidra til å forbedre holdninger til innvandrere. Denne erfaringen gjorde meg også oppmerksom på de mange utfordringene flyktninger står overfor i å ta opp karrieren igjen i STORBRITANNIA. Disse inkluderer å ha sine kvalifikasjoner anerkjent, forbedre sine språk – og kommunikasjonsevner og skaffe arbeidserfaring i BRITISKE skoler. Å gå inn i undervisningssektoren var tydeligvis en lang prosess; likevel var de fleste deltakerne fast bestemt på å gjøre denne overgangen.
Barrierer og avskilling
selv om flyktninger har lovlig tillatelse til å arbeide I Europa, er det mange som ikke er i stand til å utøve denne retten i praksis da de står overfor en rekke barrierer for å komme inn i arbeidsstyrken. Mange kommer uten faglig dokumentasjon og få har arbeidshenvisninger eller kunnskap om vertsarbeidsmarkedet. De som har profesjonell dokumentasjon må vanligvis gjennomgå lange, dyre og byråkratiske prosedyrer for anerkjennelse av sine kvalifikasjoner. Deres sjanser til å komme tilbake til sysselsetting reduseres ofte jo lenger de er arbeidsledige i vertslandet, da de blir dyktige og mister selvtillit og selvtillit.
Sysselsetting er avgjørende for effektiv inkludering av flyktninger, da det gir mulighet for økonomisk og sosial deltakelse samt personlig oppfyllelse. Imidlertid opplever mange dyktige flyktninger høy arbeidsledighet, og deres ferdigheter er betydelig underutnyttet da de er undersysselsatte i lavt kvalifiserte, midlertidige eller lavt betalte jobber. De er ofte kanalisert ned lav dyktige sysselsetting stier og er mer sannsynlig å finne arbeid i områder som deres samfunnsnettverk har tilgang til. Generelt har flyktninger lettere tilgang til detaljhandel, catering, sikkerhet og rengjøring. Noen klarer å gå inn i støtteroller, for eksempel lærere som jobber som lærerassistenter eller leger som jobber som laboratorieteknikere. I noen tilfeller kan slike jobber hjelpe re-entry i sitt opprinnelige yrke. Andre finner en inngangsrute ved å jobbe i frivillig sektor. Her kan flyktninger få tillit, kunnskap om kulturen på arbeidsplassen i vertslandet og, fremfor alt, arbeidserfaring og referanser.
Kvinnelige flyktninger: Utvidede barrierer for integrering
I ÅR PÅ UNU-GCM er vårt pågående forskningsprogram om Kvinnelig Byrå, Mobilitet og Sosiokulturell Endring. Programmet undersøker områder som sosiokulturell rekonstruksjon av hjem og arbeid og politiske svar på kvinnelig mobilitet.
Kvinnelige flyktninger opplever ofte en kombinasjon av individuelle og strukturelle faktorer som påvirker deres arbeidsmarkedsdeltakelse. De står overfor mange av de samme barrierene som mannlige flyktninger som forsøker å komme inn på arbeidsmarkedet, som inkluderer språkrelaterte barrierer, kunnskap om arbeidsmarkedet, anerkjennelse av kvalifikasjoner oppnådd i utlandet og nyere arbeidserfaring. Imidlertid har kvinnelige flyktninger ofte omsorgsansvar i familier og kan mangle tilgang til barnepass eller sosiale nettverk for å lette deres barnepass, noe som ytterligere kan begrense deres tilgang til arbeidsmarkedet. I tillegg kan de bli utsatt for institusjonaliserte former for kjønnsbasert diskriminering som opprettholder ulikheter.
Kvinnelige flyktninger i det hele tatt er utsatt for høy grad av nedadgående yrkesmobilitet og opplever en underutnyttelse av sine ferdigheter. De med faglige kvalifikasjoner som lærere, leger og sykepleiere bruker ofte ikke sin erfaring i vertslandet. De opplever ofte kjønnsbarrierer for sysselsetting og er mer sannsynlig å være ansatt i feminiserte roller. Deres lave deltakelse på arbeidsmarkedet kan føre til langsiktig deskilling. For å legge til rette for sosial og økonomisk inkludering i et vertssamfunn, må kvinnelige flyktninger få flere muligheter til å få tilgang til tjenester som opplæring, sysselsetting råd og språkkurs.
et positivt bidrag
det er en vanlig misforståelse at flyktninger i det Hele tatt er en økonomisk byrde For Europeiske samfunn. Men i mange tilfeller kommer flyktninger med kunnskap og erfaring av verdi for mottakerlandet og med et engasjement for å lære nye ferdigheter. Flyktninger kan derfor være en positiv kraft for økonomisk og menneskelig utvikling dersom hindringene for sysselsetting ble redusert. Sysselsetting gir en mulighet til å oppfylle personlige ambisjoner, oppnå økonomisk uavhengighet, bygge sosiale nettverk og å bidra til økonomien og samfunnet i myndiggjøre måter.
Å Tillate flyktninger å få tilgang til lovlig sysselsetting kan være til nytte for vertssamfunn på en rekke måter. Bruk av kunnskap, ferdigheter og opplæring som flyktninger tar med seg, kan bidra til å fylle hull i arbeidsmarkedet, og hvis flyktninger formelt er ansatt, kan de bidra til sosial trygghet og til vertslandets inntekter. De kan også bringe nye perspektiver til arbeidsplasser og fungere som mediatorer i interkulturelle utvekslinger, slik At Europas sosiokulturelle mangfold blir sett i et mer positivt lys.
Forskningsresultater fra Fns Høykommissær FOR Flyktninger (UNHCR) konferanse i 2013, med tittelen «En Ny Begynnelse: Flyktningintegrasjon I Europa», fant at de fleste studier eller integrasjonsevalueringer ikke vurderer flyktningspesifikk integrasjon, og at det mangler forståelse for barrierene som spesifikt påvirker integrasjonen av flyktninger.
det er gjort noen fremskritt med hensyn til å overvinne visse barrierer som flyktninger opplever når de kommer inn i arbeidsstyrken. I STORBRITANNIA ble Building Bridges Partnership satt opp for å støtte flyktninghelsepersonell re-kvalifisere I STORBRITANNIA. Som en del av Dette Programmet kjører Flyktninghjelpen gratis seks ukers forberedelseskurs for å hjelpe leger å demonstrere at de har nøkkelferdigheter og kunnskaper som er nødvendige for å praktisere medisin i STORBRITANNIA. En database etablert av British Medical Association og Refugee Council i 2008 har i dag mer enn 1,300 flyktninger registrert som leger. Andre organisasjoner inkluderer Transitions, en sosial virksomhet som gir råd og hjelper flyktninger med å finne plasseringer avhengig av deres kvalifikasjoner og ferdigheter. Transitions nylig kjørte et seminar om kvinner flyktning fagfolk I DET BRITISKE arbeidsmarkedet. CARA (Council for At-Risk Academics) gir priser til flyktningakademikere fra tidlig til avansert stadium i karrieren for å kvalifisere seg. En av tre akademikere som søker CARA for finansiering er kvinner. De har også en sysselsetting opplæring og utdanningsprogram som gir flyktning akademikere hjelp Med Cv, intervju ferdigheter og en-til-en karriere råd økter.
det viktigste er å fortsette å fjerne barrierene for flyktninger som ønsker å jobbe, og å sette dem med kompetanse og kvalifikasjoner i stand til å bruke dem. Flyktninger er en mangfoldig gruppe, og de har potensial til å gi et positivt bidrag til samfunn på en rekke måter. En økt forståelse av flyktningers mangfoldige bakgrunn og hvordan de beriker vertssamfunn vil bidra til en mer humanitær og fordomsfri diskurs og nyanse de ofte forenklede diskursene som er dominerende i det offentlige liv i dag.